Bay of islands, Coromandels og Raglan.

Da er jeg i Raglan for oyeblikket. Jeg skulle egentlig bli her til i morra, men siden vannrorene paa herberget sprakk eller noe saa maate alle flyttes. Jeg har bestemt meg for aa heller dra til Auckland og tilbringe en natt paa Waiheke island i stedet. Det regnet uansett i gaar og i dag har det plasket noe voldsomt ned, saa min drom om aa sitte i jungelherberget og lese ble brutalt knust. Det var uansett ikke saa stas her dennen gangen da alle de som jobber der gratis tydeligvis tror at de er alene og eier stedet. De spilte hoy musikk lenge etter leggetid til irritasjon fra alle andre som hadde lagt seg. Det var ekstra irriterende for meg siden jeg ikke har sovet godt paa seks netter pga hoy musikk eller snorking. I natt fikk jeg gleden av aa oppleve begge deler. Fikk hort paa samme album tre ganger da. Kan takke Radio dept for delvis sovn ihvertfall. Den plata er den eneste som mer eller mindre stenger ut hoy snorking. Igjen saa fikk jeg bange anleser da en dame i 50-aarene kom inn dora, og jeg hadde rett denne gangen ogsaa. Snorking delux! Jeg fikk sett noen flere glow worms i gaar langs stien opp til herberget da. Det er alltid fint. Jeg slaar ihjel tid i sentrum for bussen kommer fordi de maate frakte oss ut fra herberget rundt halv ett. Lite glad for dette siden bussen kommer halv fem. De som kjorte oss ned til sentrum var litt utaalmodige siden jeg i utgangspunktet fikk beskjed om at noen kunne kjore meg ned dit i totiden og kom nolende etter. Da vi kom ned til sentrum slapp de meg av og saa jeg skulle gaa til venstre. Han ene pekte tom. retningen som jeg tolket som rett frem og saa til venstre. Da jeg gjorde dette endte jeg opp paa det neste stoppet som fraktbussen kom til og var allerede her klissvaat etter to min. Da spurte jeg igjen hvor info.senteret var siden han sa til venstre og da sa han at han mente til venstre for bussen! Idiot! Da var jeg saa forbanna paa alt at da han provde aa vaere smart med meg saa sa jeg bare "yeah yeah" ogsaa gikk jeg uten aa se paa ham. Han fortsatte aa liksom forklare i en tone som sa at han syntes jeg var dum, noe som jeg igjen fant utrolig provoserende og totalt unodvendig og de kunne soren meg kjort meg til stedet saann at jeg slapp aa baere paa en tung ryggsekk, en mindre sekk og en bag full av matvarer som jeg skulle spise i kveld! Det var selvfolgelig motsatt retning jeg skulle gaa, og til et sted de kunne kjort meg til dora til, slik som de gjorde med alle andre. Nok en gang, folk fra New Zealand er faktisk ikke spesielt hyggelige i turistbransjen. Jeg var sokkvaat da jeg endelig kom inn og maatte vente fire timer i stedet for to. Helt latterlig.

Ellers saa har jeg vaert i Paihia i Bay of Islands og Hahei i Coromandels. Bay of islands begynte rimelig treigt. Jeg dro tilbake til Saltwater lodge, som jeg ogsaa var paa forste gangen jeg var i Paihia. De hadde nye hyggelige eiere sa alt begynte greit, helt til jeg kom opp dit og saa at stedet var okkupert av en hel haug med dansker! I tillegg var det det samme her som i Raglan, folk som jobbet der hadde funnet seg for mye til rette med stereoanlegg osv. Det er greit til et visst punkt men saa blir det irriterende. I raglan spilte det i det minste bra musikk.. Det gjorde de vel ikke her. Sist jeg var der saa var det saa fredelig og behagelig og man kunne bare sitte ute paa terrassen og lese osv. Naa horte jeg bare masse dansk hele tiden og de satt konstant ute ved det samme bordet og alt ledet til en fest som gjorde at jeg daget etter sa til eierene at jeg ikke ville bo der lengere. Det skjonte faktisk eieren saa hun bestilte en seng for meg paa et annet sted jeg hadde valgt ut. Jeg har ikke noe mot dansker altsaa, men de okkuperte alle fellesomraadene saa det var alltid saa mye rot overalt.

Jeg fikk en seng paa The pickled parrot (pickled betyr vissok drita eller veldig full tror jeg). Det stod i boka at de skulle ha en papegoye der, men til min skuffelse saa hadde de solgt ham fordi han var blitt saa uoppdragen. Jeg tror han fant seg mobbeofre som han plaget til alle andres fornoyelse. Hele den forste dagen var kjedelig. Den var skikkelig kjedelig ogsaa. Jeg satt kun i en sofakrok og leste sladreblader. Jeg er svaert oppdatert paa kjendisfronten mao. Det eneste aktive jeg gjorde var aa skype med sean og det var for tolv.. Ikke en veldig interessant dag, men det var ihvertfall fritt for hoylyttede dansker!

Dagen etter kom Peter opp og tok inn paa samme herberge og da ble alt saa meget bedre. I tillegg var det knall vaer saa vi gikk en tur til sumermarkedet som er et stykke og spiste is og jeg koste meg veldig i sola. Paa kvelden tok vi en lang sykkeltur og saa oss rundt. Tidligere denne dagen saa jeg velig frem til aa dra hjem, men saa dro vi paa sykkeltur og saa latterlig fine lanskap igjen og hjemlengselen forsvant paa et blunk. Vi fikk med oss solnedgangen ogsaa og det var nesten ingen trafikk paa veien saa alt var mer eller mindre bare fryd og gammen. Paa kvelden lagde vi stir fry og satt ute for vi gikk en tur paa stranda i maaneskinnet. Dette hores sikkert kvalmende idyllisk ut og det maa jeg medkjenne at det var det ogsaa. I tillegg saa var det sote fugler der med tynne tynne bein som trippet forbi hele tiden. Litt som den ene fuglen i Surfs up som vi saa paa ferja til nordoya. Det var kanskje den beste filmen vi saa paa den ferjeturen som stort sett viste barnefilmer med snakkende hunder.

Den siste dagen i Paihia brukte vi til aa sykle til en sti for saa aa gaa gjennom en mangroveskog. Det var skikkelig fint. De hadde laget en plankevei gjennom hele mangroveskogen saa vi slapp aa bli vaate. Veien forte til en liten foss av liten betydning visuelt (i forold til andre jeg har sett her), saa det var selve stien som var bra. Paa vei til fossen var det hoyvann og etter en time paa vei tilbake var plutselig nesten alt vannet borte og vi saa smaa krabber i gjorma langs mangrovetraerne. I tillegg horte vi saanne smaa poppelyder overalt som man horer naar man klemmer paa tangblaerer. Det var masse masse smaa krepser eller reker som lagde lyden. Vi kunne ikke se dem da, men de var fryktelig travle. Et annet dyr som ogsaa r fryktelig travel her, er fantail. Jeg vet ikke om jeg har fortalt om denne fuglen for, men den er en av de mest kjente fuglene paa New Zealand og den er liten med en stjaert som er vifteformet. Den er veldig nysgjerrig saa den kommer ofte bort til deg paa en gren mens den konstant kvitrer og den sitter aldri stille saa det er umulig aa ta klare bilder av den. Jeg fikk til ett bilde med blits denne gangen, men lyset ble reflektert i oynene hans saa den ser ond ut i stedet for skikkelig sot og trivelig :-(

Etter turen pakket jeg resten av sakene mine og dro til Auckland. Jeg saa frem til aa sove godt igjen siden jeg hadde delt om med en hippieamerikaner som selvfolglig snorket. Alder: Rundt 50! Jeg har rett 99% av gangene. Jeg fikk fryktelig mye oppmerksomhet fra en inder da jeg kom inn paa rommet paa Verandha. Grunn: Jeg var fra Norge. Han ble helt i hundre da jeg sa jeg var fra Norge, for det var det eneste landet i Europa han kunne tenke seg aa bo i. I tillegg saa fikk jeg en klem og han ville ha facebookadressen min og i tillegg saa ville han ha tatt meg med ut paa middag paa en bollywoodrestaurant hvis jeg hadde blitt vaerende i Auckland lengre. Det var jo hyggelig, men en smule intens, saa jeg syntes i grunnen at det var helt greit at jeg skulle videre med Stray dagen etter..

Straybussen plukket meg opp tidlig neste morgen og jeg nok en gang var jeg helt ny og kjente ingen. Dette varte noyaktig i 5 sekunder da en tjekkisk jente sa jeg kunne sitte sammen med henne. Hele bussen virket hyggelig, inkludert sjaaforen som faktisk var den tidligere lederen paa Saltwater lodge. Han virket mye gladere naa saa jeg antar at han gjorde et smart karriaere valg der. Vi dro til Hahei som er i Coromandels for en natt for aa se Cathedral cove og Hotwater beach. Navnene paa stedene beskriver vel egentlig hva de er. Cathedral cove er en enorm stein med et enormt hull i formen som taket i en katedral og Hotwater beach er en strand med vulkanske kilder i saa du kan grave deg et lite hull og sitte i glovarm vann. Vi kunne velge mellom aa gaa til ett av stedene fordi skrotbussen vi kjorte kollapset litt paa turen saa vi ble fosinket. Eva, som hun tjekkiske jenta het og jeg valgte Cathedral cove siden Hahei er mest kjent for dette. Man forstaar grunnen til dette naar man kommet dit for det var skikkelig fint. De hadde stengt av selve katedralgrotten/steinen fordi stein hadde falt ned fra taket, saa vi fikk ikke sett alt paa naert hold. Stranda var allikevel fin saa det var vaerdt turen. Paa kvelden grillet vi og bussjaaforen lagde gronnskjell som han dampet i kokosmel. Mmmmm. Jeg ble ogsaa kjent med en jente fra London (Baveka) jeg delte rom med Evva og henne + en til. Nok en natt uten mye sovn fordi baveka snorket masse, men bortsett fra dette saa var det hyggelig altsaa. Ville egentlig bli en dag lengre, men det lot seg ikke gjore og vaeret var daarlig saa jeg ble med bussen videre til Raglan.

Haaper de siste dagene blir bedre med mer sol og jeg ser frem til aa komme hjem til mer normale folk og folk som jeg kan kjefte tilbake pa skikkelig uten aa maate tenke paa engelsk i tillegg!

Kaikoura, Wllington og Auckland.

Da er jeg tilbake i Auckland igjen. JEG er tilbake altsaa, for Charlotte dro i dag. Det er faktisk ganske kjedelig aa vaere alene igjen etter aa ha hatt selskap i mer eller mindre 24 t i dognet (noe som selvfolgelig der og da kan vaere ganske slitsomt). Jeg drar uansett til Bay og islands i morra igjen saa det skal da gaa bra.

Kaikoura var ganske bra. Herberget vi bodde paa var helt greit. Vi hadde kanskje ikke vaert skuffa hvis vi ikke hadde lest om dette tilsynelatende fantastiske stedet med "superentusiastiske eiere". De var da ikke entusisatiske i det hele tatt! Boka sa at de tok oss med ut paa en solnedgangsbusstur. Det gjorde de ikke da. Man folte seg mer eller mindre i veien hele tiden, spesielt av den anstrengt hyggelige dama som var hoygravid. Sikkert hormoner osv, men da hadde det kanskje vaert greit med ekstra hjelp? I tillegg saa hadde vi vaerdens rareste tysker paa rommet vaart som var meget misfornoyd med oss. Huffameg som vi rotet! Dette er den forste samtalen vi hadde: Line "aa det er saa vanskelig aa staa opp naar senga er saa god" *smil smil* Tyskejenta: "Ja, kan du flytte den stolen der tror du?" Skikkelig sjarmerende eller charming som Jan Thomas ville sagt.. Etter jeg flyttet stolen gikk jeg ut og Charlotte forsokte aa hilse paa henne, men hennes svar var da "Aah dere er virkelig noen kaosdronninger, er dere ikke? Kan du be hun andre om aa flytte sekken sin til den andre siden av senga si, for jeg faar ikke noe plass her?" Hahah! Flyttet sekken min etter litt grimming ogsaa satte jeg stolen tilbake og ignorerte henne resten av tiden, med unntak av den siste morgenen da hun plutselig var smorblid. Man kunne kanskje tenkt at dette var fordi vi skulle dra, men hun skulle dra selv. Hun hadde ogsaa klaget paa oss til noen andre tyske jenter vi var venn med. Det var jo saa rotete at hun ikke en gang kunne naa vinduet! Hallo?! Krabb opp paa senga da vel og aapne det der! I tillegg saa anstrengte hun seg veldig med aa holde alt plettfritt saa sekken hennes saa uaapnet ut hele tiden. Saa rar! Vi hadde kanskje litt for mange poser liggende der, men man skal da ikke henge paa det rommet uansett? Bortsett fra dette saa var Kaikoura bra.

Delfinsvommingen var knall. Vi var litt usikre paa om det ville bli noe av pga tsunamivarsel etter jordskjelvet i Japan, men det motte opp halv seks i morket og det var lurt siden det var delfintur og ingen tsunami. Vi saa over 100 delfiner og de svomte runt oss overalt naar vi snorklet. Vi maatte lage idiotiske lyder for at de skulle komme, men det var vaerdt det. Saa sote og nysgjerrige! Vi fikk ikke ta paa dem for de var ville og i folge Charlotte saa skal de vissnok ha veldig omfintlig hud saa det var best aa la de vaere. Resten av denne dagen brukte vi til aa sove og ikke gjore saa mye.

Vi gikk oss ogsaa en lang tur langs kysten. Den skulle vel vare i 2 timer....vi brukte 6! Tror den boka tok litt feil der altsaa. Paa vei til spiste vi fersk fisk og drakk ingefaerol rett ved veien. Saa koselig! Ingefaerol har blitt min favoritt her, saa det blir litt kjipt aa komme hjem til den kjipe sorten hjemme. Ikke har jeg plass i sekken min heller. Jaja, faar drikke en hver dag mens jeg er her! Etter maaltidet gikk vi videre og plutselig ble vi vaate da noen kastet en vannballong paa oss fra en bil. Jeg viste hu ene kjaerringa fingern mens Charlotte fortsatt provde aa forstaa hvorfor hun plutselig var vaat paa den ene skoen. Kjaerringa klikka og skrek til oss, saa snudde de og jeg viste dem fingeren igjen og hun bannet litt til etter oss. Stakar. Hun der hadde det ikke greit tror jeg. Tror neppe hun hadde foreldre som var glad i henne. Hun saa ihvertfall ut som en slik en. Vi motte paa to andre som fikk samme behandling. Han ene fik brus paa seg, saa vi var vel heldige (haaper virkelig det bare var vann!). Turen rundt kysten var knall. Vi saa blaae pingviner! De satt inne i en liten hule. Tjukke og trivelige. Den ene satt med rumpa til og sov. Vi tolket det som det og ikke ren forakt for oss som kom forbi og knipset febrilsk med kameraene. Den andre satt bare og dormet. Saa sot! Vi fikk ogsaa sett sel paa kloss hold. Litt for naert spor du meg. Det var plutselig flo saa de ti meterne vi skulle holde mellom oss og selene ble noen ganger til under to meter. Det satte selene liten pris paa og heller ikke vi egentlig. De hveste osv. I tillegg har de en knall kamuflasje saa plutselig skvatt man til naar du horte et brol rett ved siden av deg. Vi motte en svenske paa veien saa endte med aa gaa med ham. I tillegg motte vi en gammel mann med ei gaas. De var venner. Jeg tenkte aa hilse paa gaasa, men hun var ikke interessert gitt. Han var interessert i en prat da, saa det var hyggelig. Fortalte livshistoria si. Den var litt droy. Han mista kona si for 20 aar siden i en gasslekasje i en campingvogn. Hun vaaknet aldri igjen, mens han overlevde. Triste saker. Han var 92 aar naa og fisket fortsatt og vant en svommekonkurranse for 5 aar siden, saa han var i rimelig god form med ei gaas som ledsager. Ikke vaerst! Det var morkt da vi endelig kom frem. Det tok litt tid da vi stoppet opp for aa klappe katter og motte en fra bussen som vi endte opp med aa diskutere Harry Potter med. Etter dette spiste vi middag med svensken for vi dro hjem.

Etter Kaikoura dro vi til Wellington. Vi hadde skaffet oss en seng paa det billigste stedet i Wllington, saa vi var en anelse skeptiske (15 $ i motsetning til 25-28$ som vi vanligvis betaler). Det trengte vi ikke vaere, for det var helt ok og rene senger. I tillegg ble to engelskmenn fra bussen, Peter og Sam, med paa aa vaere der, saa alt var egentlig bare hyggelig. Vi gikk ut for aa spise paa kvelden paa et sted som het Flying burritobrothers eller noe saant. Vi forsokte aa spise der sist vi vra der ogsaa men da fortalte den smaasure kelneren at de var stengt for det var "tross alt sondag" og da kunne man ikke forvente at de skulle ha aapen restaurant halv ni. Den samme idioten tok i mot oss paa samme vis denne gangen, noe som gjorde at jeg seriost hadde lyst til aa fike til ham. Vi kom inn og han ser sporrende paa oss slik at jeg ble usikker og stotret frem at vi var fire personer for Charlotte tok over og fullforte setningen og avsluttet med "Please". Saa sa han "Aha! That's the key word". Helt utrolig latterlig at vaerdens frekkeste og utiltalende kelner skulle laere meg om hoflighet, naar han ikke en gang greide aa ta i mot oss paa skikkelig vis. Det er faktisk ganske mange slike folk her i servicebransjen og det rare er at folk herifra liker aa se paa seg selv som avslappede, varme og imotekommende mennesker. De jobber i saafall ikke med tursime, butikker eller busskjoring.. Jaja, maten var ihvertfall god. Neste dag brukte vi paa aa bare gaa rundt i Wellington. Vi skulle egentlig gaa paa museum, men det var stengt....igjen. Vi rakk det ikke sist heller. Paa kvelden gikk vi paa kino. Embassy het kinoen og den var skikkelig fin! Det var et gammelt teater med kanskje de fienste toalettene jeg har sett i et offentlig bygg. Tok selvfolgelig bilder. Folk gaar dit bare for aa se paa toalettene fordi de er saa spesielle. I tillegg saa var stolene store med masse plass. Kanskje den kuleste kinosalen jeg har sett, og jeg vet de brukte den som premierested for Atter en konge da de hadde en enorm folkefest i Werllington. Vi saa True Grit. En grei film, og den hadde kanskje vaert veldig bra hvis vi hadde skjont hva de sa. Den var ikke tekstet saa westernengelsk ble litt i de vanskeligste laget for alle sammen, inkludert de fra England. Resten av kvelden ble brukt til aa spille Idiot. Knall.

Turen opp til Auckland igjen gikk fint. 10 timer paa buss ble slaatt ihjel med Idiot og gjett hvem jeg er- leken hvor vi fikk en lapp utdelt med et navn som skulle festet til panna og deretter gjettes frem til gjennom masse spm. Finfin underholdning.

Jeg bor naa paa et skikkelig fint herberge i Ponsonby kalt Verandahs. En gammel villa med store rom og utsikt til en park og byen. Skal bli her til i morra som tidligere nevnt. Vi har brukt dagene til aa henge i byen og dra ut til en av oyene kalt Waiheke. Sam var fortsatt med oss etter at Peter hoppet av i National Park. St. Patricks day ble feiret med brask og bram her og siden Charlotte jobbet paa en av barene her, fikk vi en hel masse ting gratis. En av disse tingene var en tur inn i isbaren. -5 der inne, saa det holdt med et kvarter. Det kom ogsaa fire teletubbies og tafset paa oss. Charlotte kjente en av dem, men resten var ukjente. De hadde heller ingen grunn til aa ta paa seg kostymene, saa det var vel i grunnen litt spesielt, men jeg lo masse. Waiheke var knall. Vi fikk endelig tid til litt strandliv og svomming saa vi koste oss skikkelig. Da vi var paa vei opp til sentrum av oya startet det aa regne, saa vi hadde flaks der. Skikkelig fin oy. Jeg stresset opp til Ponsonby igjen for aa mote hun norske jeg motte i begynnelsen i Bay of islands for aa si ha det. Hun skulle egentlig vaere her lenger, men ombestemte seg. Smaakjipt det ogsaa, men jeg skal da greie meg paa egen haand! Kino igjen etter dette, for det var siste kvelden for Charlotte skulle dra. Var siste kvelden med Sam ogsaa. Maatte altsa si farvel til tre mennesker paa en kveld! Litt trist da Charlotte dro, men hun skal komme paa besok i august. Hyggelig!

Stewart island og Dunedin.

De siste dagene har vi brukt i Dunedin. En skikkelig fin by, i motsetning til Invercargill.. Hogwartz, setedet vi bodde viste seg aa vaere skikkelig bra. Kan ikke paastaa at det var saa veldig likt trollmannskolen, men fint likevel. Rommet vaart var lysegront og luftig med enkeltsenger som var supre aa sove i. Selve bygget var ganske gammelt (til aa vaere i New Zealand) men bad og slikt var nyoppusset. Det faar man jo ikke alltid.. Vi likte oss her med en gang. Den ene dagen satt vi paa rommet aa fikset et eller annet da vi plutselig horte noen spille paa pianoet nede, og han spilte Debussy etter hukommelsen, noe som var ganske fantastisk! Det er virkelig ikke hver dag man faar hore noe saant. Etter en stund dro han ene iren vi delte rom med frem gitaren sin og plutselig var det enda to som dro frem en gitar. Veldig musikalsk herberge altsaa. Og apropo musikalsk! Hva er det med Eagles og Hotel California?! Den sangen forfolger meg overalt! Jeg horer den hver dag (-i dag!), og forrige dagen var det en litt saann Gipsy Kings versjon som ble spilt. Denne sangen er tydeligvis fortsatt svaert populaer blant den norske og new zealandske befolkningen enda. Jeg sier nei til den sangen! Uansett, musikken som ble spilt paa Hogwartz var brillefin, og jeg slapp Hotel California (helt til iren spilte den, men det var etter vi snakket negativt om den) saa lenge jeg oppholdt meg der.

Den ene ettermiddagen ble brukt til aa dra paa en guidet tur til kysten for aa se etter dyr og fugler. Vi saa masse trivelige fugler, bla annet kongefisker, falk og en haug med vadefugler. Vi fikk sett albatross! Ett ord som beskriver disse fuglene : Enorme! Etterpaa tittet vi paa guloyd pingvin, som bare finnes her paa New Zealand. Vi tittet paa dem mens de stod i en skraaning og ventet paa at alle fjaerene ble byttet ut (ca.4 uker). Vi saa noen komme opp fra sjoen etter en lang dag "paa kontoret". De var sote altsaa. Vi hadde kikkerter med oss, saa vi fikk sett dem paa naert hold. Denne arten er saa sjenert overfor hverandre at de hhar plantet busker de kan skjule seg bak naar de hekker. De slaass hvis de faar par for naerme seg. Videre gikk turen til sjolovene. De er vanligvis ganske kjedelige, men denne gangen var det en yngre sjolovehann som skulle briske seg litt mot en mye storre hann og dama hans, men alt endte godt! Den store hannen og hunnen la seg sammen igjen mens den siste trakk seg unna, men for dette skjedde fikk jeg tatt en haug med fine bilder. Etter dette tittet vi paa vaerdens minste pingvin som er blaa pingvin. Vi saa bare hodene paa dem, fordi de laa inne i hulen sin og ruget eller noe. De saa veldig sote ut. Helt til slutt gikk vi for aa se paa pelsseler. Det var masse babyseler der som lekte sammen og koste seg noe skikkelig mens modrene deres var ute aa hentet mat. Det saa ut som en enorm barnehage, med flere smaa bassenger de lekte sammen i. Skikkelig kos!

Ellers saa brukte jeg tiden paa aa sjekke ut universitet der og forhorte meg litt om priser og om de hadde konservering der. Dette hadde de ikke i det hele tatt paa New Zealand viste det seg, siden ingen kunne gi meg svar paa dette for jeg kom til person nr fem.. Tror nok ikke jeg hadde sokt meg hit uansett altsa, men greit aa vite. Jeg tok meg ogsaa en tur til frisoren som var utrolig billig. De tok 25 dollar for det, saa naa har jeg en pannelugg ogsaa. Festlig.

Neste stopp paa turen var omraadet rett ved Mt. Cook, New Zealands hoyeste fjell.

Vi vr her kun en natt og dagen ble brukt til aa gaa til et bra utsiktspunkt for Mount Cook. Vi var latterlig heldige med vaeret. Knall blaa himmel og vindstille. Det skjer skjelden der oppe. Vi tenkte paa aa bli der lenger ogsaa, men bestemte oss for at det fikk bli med en natt. Vi fikk i det minste sett fjellet. Vi ble ogsaa kjent med en skikkelig hyggelig engelskmann (noe de stort sett alltid er) med navn Adam, som ble med paa gaaturen. Vi haiket til parkeringsplassen ca to km. unna med en lokal fyr og tilbake med et kinesisk par (som faktisk spilte typisk kinesisk musikk du horer paa kinarestaurant!). Skikkelig hyggelige alle sammen. Dette er vanlig aa gjore i omraadet saa flere folk fra bussen gjorde dette. Vi maatte haike oss tilbake pga daarlig tid. Vi kastet i oss en burger paa 10 min, noe som ikke var spesielt behagelig siden vi maatte lope til kinoen etterpaa. Vi saa en 3D-film om Mt. Cook som var ganske kul. Det fjellet er enormt! Paa vei tilbake til der vi bodde saa jeg noe lite komme travende mot meg over plenen, og jeg trodde det var en kanin, men saa var det en liten Kea! Den var saa sot, selv om jeg bare saa omrisset. Jeg hadde selvfolgelig lyst til aa titte paa denne papegoyen som er en av New Zealands maskoter, men fikk beskjed av hun tyske jegnta jeg gikk med at de var "farlige". Eh, det er de jo ikke, men de liker aa tygge og rive i stykker ting, og jeg hadde toysko paa meg saa da var det best aa gaa siden de er kjent for aa sette pris paa skolisser.

Vi skulle egentlig til Christchurch i gaar, men pga. jordskjelvet dro vi til Rangitata til et raftingsted. Varet var endelig varmt igjen her, saa vi benyttet det til aa dra til en iskald elv og se paa andre bade. Det var skikkelig hostlig i Dunedin, saa det var skikkelig hyggelig aa kunne ta paa seg en sommerkjole og sandaler igjen. Restenn av dagen ble brukt til aa sove i hagen og enda senere spille Idiot og grisespillet,det spillet der man kaster smaa plastgriser og faar poeng for det, saa ikke noe koffert her. Her ble vi kjent med enda flere engelskmenn og noen andre. Vi delte rom med de fleste av dem saa det var egentlig hyggelig hele tiden....helt til han ene begynte aa snorke og jeg sov minimalt. Jeg provde aa vekke ham med aa dytte til ham paa vei opp i den treetasjes koyesenga, men han reagerte ikke. Det toalettbesoket var forovrig en anelse skummelt, da det bare blinket vagt med lys i gangen, noe som fikk meg til aa tenke paa en skrekkfilm paa et sinnsykehus eller noe. Jaja, spilte musikk hele natta som uansett var kort for vi maatte opp tidlig. Vi vant forovrig grisespillet over guttene som skulle servere kaffe/te paa senga, noe som ikke ble gjort siden vi stod opp for dem, men vi fikk de senere saa avtalen ble holdt. De fleste av engelskmennene dro videre til Australia i dag, saa det var jo typisk. Endelig en superhyggelig buss ogsaa varer det bare i to dager.

Er naa i kaikoura og skal bade med DELFINER i morra tidlig kla halv seks! Hurra!

Queenstown og Fiordland

Naa har jeg ankommet et rart sted kalt Invercargill. Vi skulle egentlig ta ferja til Stewart Island i dag, men pga daarlig vaer i natt og i dag tidlig, ble ferjen innstilt. Ting vi har sett hittil paa ca 5 timer: En gutt som kalte en annen gutt ei hore for saa aa yppe til slaasskamp, skiftende vaer fra sol til stormende vind og regn og en hel haug med mennesker med hockeysveis! Det er tingen i denne byen. Vi ble tom. advart om dette for vi gikk av bussen i dag. "Alle" har det. Kvinner ogsaa, selv om vi bare har sett en dame med det... Han gutten som yppet til slaasskamp hadde en riktig saa snasen en, med kort kort haar foran og en litt lenger pistrete sveis bak. Flotte saker. Det er heller ikke en spesielt god stemning her. Mye slitne og overvektige folk og faa som ser fornoyde ut, saa det skal bli greit aa dra til Stewart Island i morra for to netter for Dunedin der vi skal bo paa Hogwarts. Hihi!

Queenstown var knall. Skikkelig fin liten by omringet av hoye fjell og en enorm innsjo med krystalklart vann. Vi gjorde egentlig ikke saa mye her. En del sitting ved innsjoen en dag med en bok. Bare fint. Vi inntok den beromte Fergburgeren som fortjener aa vaere beromt. En enorm burger som holdt deg mett i timesvis og som var skikkelig god. Charlotte dro for aa "huske" i strikk. Jeg hoppet over det da dette er en huske der du forst faller 30 m rett ned for saa aa svinge over 100 meter bortover i en latterlig hoy fart. Svingingen ville vaert greit nok, men dette var over 100 m over bakken saa kjente det kriblet ubehagelig i fottene mine bare ved aa tenke paa det. Jeg valgte heller aa gaa rundt med en annen (Lianne, England) og titte i butikker osv. Vi brukte generelt en del tid paa butikker i Queenstown og jeg fikk levert inn kameraet mitt for aa se om det var mulig aa redde bildene mine. Jeg fikk igjen mange av dem og i begynnelsen trodde jeg at jeg hadde omtrent alle bildene, men i ettertid har jeg kommet paa flere ting som jeg ikke lenger har bilder av og som heller ingen andre har heller. Vi saa ogsaa Ringenes herre 2 og 3 (eeeeeh) paa herberget vi bodde paa. De hadde hjemmekinoanlegg saa det var ganske saa perfekt. En annen ting som ogsaa var skikkelig bra var at ingen snorket paa rommet vaart saa vi sov stort sett godt hele tiden med unntak av den siste natta. Jeg visste det kom til aa bli snorking da en middeladrende mann kom slentrende inn utpaa dagen. Det er ikke for aa diskriminere naar jeg sier dette, men menn fra 50+ har en tendens til aa snorke atsaa! Han her holdt paa absolutt hele natta. Heldigvis var dette siste natta der saa da var det bare aa sove paa bussen. Vi var i Queenstown da jorskjelvet skjedde i Christchurch, men vi var paa en fjelltopp etter aa ha tatt gondolbanen opp dit, saa vi merket ikke noe til skjelvet. Folk som var paa bakkenivaa merket det enkelte steder, saa det var rimelig sterkt.

Videre fra Queenstown dro vi til Milford Sound paa en liten baattur paa fjorden. Det regnet selvfolgelig paa denne turen, men det var skikkeig fint allikevel. Masse taake rundt fjellene saa alt saa veldig trollskt og vakkert ut. Tok MASSE bilder her...sannsynligvis av samme fjell ca.10 ganger men..Vi dro til et sted som heter Gunn's camp etterpaa for aa sove i noen "historiske" hytter som gullgravere/gruvearbeider eller noe slikt bodde i tidligere. De reklamerte stort for dette med museum og greier (gikk ikke dit). Det laa midt i odemarka og hyttene var litt slitne siden de var fra 30-talet eller noe, men omraadet var skikkelig fint. De fleste klaget over stedet, men Charlotte og jeg fant ut at vi egentig likte det ganske godt pga skogen rundt som var latterlig fin. Hytta laa rett ved en elv saa man kunne ligge aa hore paa den naar man a seg osv og vi hadde en vedovn inne saa det var ikke saa vaerst i det hele tatt.

Vi stod opp saann 5 morgen etter for aa ta bussen videre til Te Anau. Her ble vi vaerende i 5 dager faktisk fordi bussen i utgangspunktet var full. Det angret vi ikke paa. Vi bodde paa et sted kalt Rosie's backpacker. Rosie het atsaa dama som drev det med mannen sin, og de delte hjemmet sitt med alle de reisende og vi folte oss som hjemme med en god seng og en katt (som stort sett var avvisende bortsett fra naar den var sulten eller det ikke var noen andre der...kjiping ass). Vi koste oss stort sett hele tiden. De forste dagene brukte vi paa aa se oss runt i sentrum av Te Anau og titte paa fugler i et lite rehabiliteringsreservat. Den tredje dagen brukte vi paa aa gaa en liten del av The Kepler track. Vi tok baattaxi over den enorme speilblanke innsjoen tidig paa morgenen, noe vi betalte 25 $ for. Det tok under ti min saa det var dyrt, men vaerdt det, for aa gaa rundt til samme strand tar 3 timer. Turen er stort sett inne i en helt utrolig fantastisk skog. Man skjonner ikke hvor vakker den skogen er for man selv er der. Hele skogen er dekket av bregner og rode boketraer, med bittesmaa gronne blader. Mange av traerne er mosekledde og det er helt stille bortsett fra en og annen fugl. Tror dette er noe av det fineste jeg har opplevd paa hele denne turen faktisk. Del en av turen var mer eller mindre kun oppover til tregrensa og opp til en liten fjelltopp med iskald vind og utsikt. Vi fikk hore at det var saa fryktelig langt til naermeste hytte og at det ville vaere slitsomt med en dagstur til den hytta, men da vi kom til fjellturen saa stod det at det var 45 min. til den....jaja, vi hadde uansett ikke sovepose. Det er forovrig ganske teit. De tar 50$ for aa sove paa den hytta ogsaa har de ikke en gang dyne og pute der. Det finner man jo tom paa Fanaraaken 1063 m over havet! Uansett saa snudde vi og gikk nedover samme sti helt til kneet mitt igjen ble lite samarbeidsvillig. Da vi kom ned til strandkanten igjen saa skulle vi egentlig ta en pause, men her var det sandfluer overalt. Vepsene har altsaa sitt eldorado i Abel Tasman, mens sandfluene har sitt i Te Anau. Kvalme insekter ass. Vi motte paa en fyr fra Sveits paa stien som senere tok oss igjen og tok folge med oss. Han gikk i flipp flopper hele turen nedover han. Festlig naar alle andre kler seg supersportslig. Litt som i Norge naar du gaar paa ski og man moter alle disse menneskene som har brukt altfor mye penegr paa Bjorn Daehli-klaer.. Stien var stort sett inni bokeskogen og jeg vil paastaa at jeg her ble en sterk konkurrent for de japanske turistene naar det gjelder aa ta bilder. Nok en gang, man maa vaere der for aa skjonne hvor fint og eventyrlig dette var og etter jeg tittet paa bildene dagen etter saa ville jeg bare tilbake.

Dagen etter hadde vi egentlig ingen planer men vi endte opp med aa RI PAA HEST! Jeg har aldri gjort dette og jeg maa si jeg var rimeig skeptisk og nervos da vi kom til stedet. Jeg fikk en hest som skulle vaere perfekt for nybegynnere. Dette viste seg aa vaere feil. Den hesten jeg fikk viste seg aa vaere en dust. Han skjonte at jeg var skeptisk saa han bestemte seg for aa vaere vanskelig. Det eneste han ville var aa spise gress....hele tida. Han rykket til i grimen hele tiden saa jeg falt fremover og hendene mine gjorde etterhvert veldig vondt saa jeg var i ferd med aa gi opp og heller gaa siden landskapet var saa fint og jeg folte jeg gikk glipp av det. Jeg slapp dette da Charlotte og hun ene lederen foreslo at vi kunne bytte hest. Jeg fikk Charlottes hest som var svart og mindre og som jeg likte allerede da jeg saa ham forste gang. Han var en snill hest, han. Da Charlotte satte seg paa den teite hesten saa trampet han i bakken med den ene hoven sin. Han var rett og slett barnslig den hesten, enda han var eldst. Han var 26 aar saa han var en skikkelig gaemlis. Den snille og taalmodige hesten jeg fikk var bare 23. Haha. Turen varte i 3 timer og den var vaert slitet. Vi red gjennom dyrket lanskap med blaa fjell i bakgrunnen og selvfolgelig masse sauer. Det eneste jeg etterhvert fant ut var at min hest likte aa trave litt naa og da, saa plutselig kunne han sette i gang med aa smaalope, men det gikk fint aa stoppe ham. Han var altsaa ikke en hest de vanligvis ga til nybegynnere, men han var mye bedre enn den andre altsaa. Jeg datt selvfolgelig helt til slutt da foten min satte seg fast i den greia du har fottende dine i, men men, man kan jo ikke alltid vaere elegant heller. Vi saa forovrig en dod sau ogsaa, og det minner meg paa at jeg glemte aa fortele en liten detalj fra Blue duck lodge. De hadde et lam der som var totat angrepet av fuelarver. Det var helt grusomt! Den hadde et saar paa foten sin og de hadde gravd seg inn der og naar bonden helte et middel paa hele lammet saa piplet det (seriost, det piplet) ut larver fra ulla. Det var sikkert 1000 larver og han vill sikkert ha avlivet den hvis ikke vi hadde vaert der, men han ga den en sjanse. Han sa den hadde 50% sjanse paa aa overleve, saa haaper den gjorde det.

Vi skulle egentlig ut aa se paa en kul film om universet, der de viste filmen i taket i et telt den siste kvelden. Det ble avlyst, saa det var kjipt, for dette var en av grunnene til at vi bestemte oss for aa bli saa mange dager som vi ble. Vi endte opp paa kino for andre gang den dagen i stedet. Tidligere paa dagen saa vi en film om Fiordland med masse natur som var veldig fin og paa kvelden saa vi The tourist. Hyggelig det altsaa, men enda hyggeligere var reatuanten/puben vi dro paa for og etter. Den het Redcliffe og under innspillingen av Ringenes herre, hang skuespillerene her. Jeg vet det er mye om denne trilogien her, men de hadde jo saann 100 filminnspillingssteder i dette landet saa det er vanskelig aa unngaa stedene, noe vi selvfolgelig ikke prover paa heller da. Skikkelig hyggelig pub altsaa.

Ellers saa har jeg utsatt hjemreisen med to uker. Det liker jeg veldig godt!

Fra nord til sor.

Naa har jeg kommet til Queenstown. I lopet av den siste uka har jeg vaert innom flere steder. Etter Taupo dro vi til National Park (den eldste i New Zealand, derav navnet). Vaeret var rimelig daarlig saa vi gjorde ingenting. De tre andre (Charlotte, Serkan og Ben) sov, mens jeg heklet. Det var det. Vi skulle egentlig gaa The tongariro crossing, men vaeret var for daarlig. Dagen etter dro vi til nok et fantastisk sted kalt The blue duck lodge. Dette stedet er en enorm gaard med sann 3200 sauer og ellers masse natur med fossefall og elver. Vaare rom laa paa den andre siden av elven enn det hovedbygget gjorde med utsikt over en gronn dal med en elv rennende gjennom. Den forste dagen brulte vi til aa gaa til en foss og padle i kayak gjennom et smalt sund. Det var dritfint. Masse masse bilder ble tatt her, men kameraet mitt bestemte seg for aa halvveis streike saa de forste 200 bildene jeg tok er naa blaa med "file error" over seg. Sabla irriterende, men haaper paa aa faa dem tilbake igjen. Skal levere det inn i morra.

Den andre dagen paa blue duck brukte vi til aa bli med bonden ut for aa flytte sauer. Det begynte ganske rolig. Vi var fem stykker og fire hunder paa en saann motorsykkel med fire hjul og en tilhenger (med hunder og Ben oppi). Vi brot vel omtrent alle reglene som kunne brytes naar vi satt paa med denne. Ingen hjelm og tre for mange folk paa, men men, det gikk bra. Holdt paa aa faa en pinne i ansiktet underveis, men ellers bra. Litt dramatikk var det ogsaa i begynnelsen. De lager manukahonning paa gaarden (en honning som lages av tee tree blomster og som skal vaere veldig bra for helsa), saa de har masse bikuber overalt. Vi stod like ved en og jeg tenkte for meg selv at det var fint vi kunne staa saa naerme bikubene uten at noe skjedde. Omtrent to sekunder etterpaa kom det en bie og floy rett inn i OYET mitt!!!! Hae?! Her har jeg unngaatt slike stikk i 27 aar og paa 3 uker har jeg blitt stukket TO ganger! Han stakk meg rett under oyet og det gjorde skikkelig vondt forst og jeg ble nesten litt sjokkert altsaa. Stod der med taarer i oynene, men saa kom bonden og tok ut braadden og da ble alt saa meget bedre. Det ble fordelt to stikk til paa to andre i lopet av de 5 timene vi holdt paa, saa de er rimelig hissige, men men, det sluttet aa gjore vondt etter 10 min. Det som skremte meg mest var at bonden sa jeg kom til aa faa et hovent oye og saa ville det bli blaatt, men jeg var ikke allergisk (heldigvis, siden dette var i ingenmannsland) saa jeg fikk en liten hevelse og litt vondt resten av dagen. Flotte greier med andre ord. Uansett, det landskapet som er paa profilbildet er fra den dagen. Det var fantastisk. De hadde med seg en haug med hunder ogsaa, sikkert 6 eller 7. Den ene lille var bare med for aa ha selskap og en annen ble brukt til jakting i tilfelle det dukket opp villsvin. Den brukte tiden ellers paa aa mase om kos, saa det var hyggelig.

Middagen vi fikk servert forste dagen var forovrig indisk gryte med geit. Det hadde vaert greit det hvis det ikke hadde vaert for alle de svarte haarene som dukket opp. Jaja, det ble pasta og ost dagen etter. Resten av tiden ble brukt paa aa ligge i hagen og lese eller bade i elva nedenfor rommene vaares. Jeg vil paapeke at paa samme tidspunkt saa snodde det voldsomt i Norge.

Vi dro tilbake til National park dagen etter for a gaa The Tongariro crossing. Det er her Mount Doom ligger fra Ringens Herre. Tok selvfolgelig altfor mange bilder av den vulkanen, men den var jo rimelig flott ogsaa. Turen tok 8 timer. Forst bare oppover og det var forfaerdelig slitsomt! Grus og stein og to gutter som floy oppover med to jenter paa slep. Omraadet saa ut som Mars med flat mark og stein. Paa toppen var det utsikt mot turkise vann og bakken var varm pga vulkansk aktivitet. Masse rare farger i jorda som gult og gront og rodt. Resten av turen gikk bare nedover og det fikk knaerne merke. Til slutt maatte jeg gaa med den ene foten pekende til siden for det var saa hardt for knaerne. Vi gikk gjennom landskap som minnet om hoylandet i Skotland og etterhvert regnskoglignende omraader. Den siste etappen varte og rakk. To timer med samme utseende blir etterhvert litt ensformig, men det var absolutt vaert det. Boblebad som belonning etterpaa.

Vi har ogsaa rukket to dager i Wellington! Rakk ikke se saa mye siden alle butikkene var stengt og fordi vi brukte en hel dag paa eh en omvisning av innspillingssteder for ringenes herre. Mye kult og mye juks. MYE juks. Eks: I film nr to da Aragorn og Theoden snakker i feltleieren og ser utover det enorme og ode lanskapet. Dette ble spilt inn paa en gressflekk i en park midt i byen med utsikt over et boligfelt. Ellers ble folk kledd opp som en av ringsskromtene PAA hest og vi knipset bilder osv. Festlig det. Vi rakk ogsaa aa se Black swan paa kino. Syke greier. Vi skal tilbake til Wellington paa vei opp igjen.

Charlotte og jeg sa ha det til Serkan og Ben for denne gang og tok baaten over til soroya og til Abel Tasman som er enda en nasjonalpark. Vi stakk forst innom Nelson, et vindistrikt for aa smake paa vin og kjope selvfolgelig. Den jeg kjopte hadde en ettersmak av karamell. Rimelig god. Vi bodde veldig fint ved "inngangen" til nasjonalparken hvos vi fikk med oss soloppgangen med utsikt til sjoen. Vi var paa en seiltur forste dagen og jeg hadde bikinioverdelen min til tork ved rekkverket. Den losnet selvfolgelig og seilbaaten maatte snu for aa henet den. Da var den selvfolgelig sokk vaat igjen, men den skulle jo bli vaat uansett. Vi stoppet forst ved en oy hvor det ikke fantes noen rovdyr saa du kunne hore alle de innfodte fuglene synge. Det var helt fantastisk for de har en helt spesiell klang naar de synger. Fikk dog ikke hort saa lenge paa dem siden en dust paa baaten satte paa radioen :-( Fikk ogsaa med oss et par seler for vi stoppet ved en gylden sandstrand for aa bade og spise. Denne stranda var forovrig et eldorado for vepser, saa mye kos ble det ikke, men jeg fikk badet litt for vi tok til fots og gikk den 12 km lange veien tilbake. Vepser ass! Irriterende vesner! De skal alltid oppi alt mulig. De er ogsaa ganske ekle saa jeg kan fortsatt ikke fatte at folk i Asia har dem i kjeks! Mmmmm vepsekjeks... Turen hjem var fin. Jungelomraader og hyggelige folk. Kvelden ble brukt til aa spise kyllingburger paa en kro der det tydeligvis var en haug med sandfluer ogsaa. Det er enda mindre gatelys paa soroya enn nordoya saa den eneste lyskilden vi hadde her etter sola gikk ned var en nesten full maane. Siden alt annet er svart saa utgjor maanen en enorm forskjell. Det er ganske goy aa se en saa stor forskjell til Norge.

Neste stopp var Barrytown. Innbyggertall:ca 60. Jah, her skjedde det ikke mye. Det ble holdt en hore og hallikfest der guttene kledde seg som horer. De saa mer ut som bestemodre med bluser og hatter, men de storkoste seg. Jeg la meg i stedet.

Jeg har ogsaa vaert med paa brevandring paa Franz Joseph breen. Ganske kult, men vaatt og kaldt og vannblemmefremkallende. Turen tok en hel dag og vi fik gaa gjennom trange trange huler. Den ene var i det droysete laget for meg, men det var fint da og jeg ble fisket opp med tau av en eller annen grunn. Kanksje de luktet at jeg var skeptisk til aa klatre opp selv. Vi var utrolig heldig med rommet vaart. Charlotte og jeg var de siste som fikk rom saa vi ble oppgradert pga mangel paa vanlige rom. Vi saa paa TV for forste gang siden jeg kom og vi hadde kjoleskap. Hvilken luksus!

Makarera var neste stopp. Veldig fint og idyllisk med gronn regnskog der alle traerne var dekket med mose og lav. Vi gikk gjennom en del av denne skogen da noen av folka paa bussen skulle hoppe fra en bro. Det skjedde ikke siden vannet var saa grunnt, men fint var det, med unntak av alle de forbanna sandfluene som spiser deg opp. Grusomme innsekter. Fottene mine ser ikke ut. Det skyldes forovrig ogsaa en hendelse i Barrytown da jeg skulle klappe en katt og saa kom det en hund i naerheten og katten skulle fike til hunden men den bommet og fiket til meg i stedet :-( Jeg har hort om folk som har maattet gaa til legen for aa faa behandling for alle stikkene fordi man hovner opp saa veldig.

Vi blir i Queenstown i noen dager. Hyggelig aa vaere i en liten by igjen . :-)

ostkysten

Her er det latterlig mye sau ass! De er overalt!

Mye har skjedd siden sist! De to siste dagene i Rotorua ble brukt til aa gaa tur i en redwoodskog, noe som var skikkelig fint. Turen paa vei dit var kanskje ikke like fin langs motorveien med tutene biler. Det var sannsynligvis ensomme menn som tutet paa de finske jentene og meg og det er jo alltid litt trist. Menn som tuter paa jenter naar de sitter alene i bilen sin er rett og slett bare trist. Vi satt mer enn vi gikk, men det var en veldig fin tur. Johanna var den eneste som kanskje mistrivdes litt naa og da siden hun var redd for spurver. Haha, jaja, alle har jo sine fobier :-)

Jeg var alene den siste dagen fordi Charlotte ikke kom for paa kvelden. Den dagen brukte jeg paa aa see Hobbittun!! Det var saa latterlig fint i det omraadet (Matamata)! Omraadet bestod av gronne bolgende bakker med store traer og ca 30 000 sau. Alt var fredelig og det stedet maa vaere et av de vakreste steedene i vaerden. Det var desverre ingen turloyper der, saa jeg faar ta det omraadet der en annen gang naar jeg har lappen og bil! Hobbittun var veldig hyggelig i seg selv. Vi fikk ikke gaa for naerme husene ettersom de snart begynner aa filme Hobbiten der. De hadde tomatplanter i hagene der og epletraer og paeretraer og masse masse blomster. Huset til Bilbo fikk vi ikke sett helt paa naert hold fordi de dyrket blomster der. Tror han guiden sa det var 100 forskjellige arter bare der. Ved huset hans stod det et enormt naaletre. I Ringenes herre saa ser man et eiketre der, i den scenen der Gandalf og Bilbo royker pipe. Det var et falskt et. De limte paa over 100000 falske eikeblader paa et tre for dataanimasjonen saa ikke ekte nok ut! MYE arbeid de har lagt inn i de filmene her altsaa. Det var en danske med paa omvisningen ogsaa som tydeligvis elsket stedet. Under omvisningen gikk han litt til siden og opp til partytreet der Bilbo holder talen sin og hoppet rundt mens han sa "wiiiiiiiiii hihihhhhhi". Litt saert, men han koste seg ihvertfall. Bussjaaforen vaar var en Uruk hai (han ene som bar Merry el. Pippin da de ble kidnappet) saa han kom med en del kule detaljer.

Charlotte kom paa ettermiddagen og vi dro til det Polynesian spa i Rotorua. Masse varme kilder i form av flere bassenger der. De var utendors og rett ved innskjoen saa det var veldig fint. Veldig varmt vann og masse masse kinesere! De feiret nyttaar saa de var overalt. Det var saa saert for vi ville kjope en ansiktsmaske for vi gikk inn men hun som hjalp oss mente vi heller burde gjore det paa rommene vaares siden vi ikke kunne le saa mye med dem paa i tilfelle kineserene gjorde noe morsomt! Hae!? Haha! Hun mente det kanskje ikke saann da..

Fredagen dro vi til ostkysten til Maraehako bay. Det var heeeelt fantastisk fint der. Dritvarmt var det ogsaa. Den forste dagen var det vel 36 grader. Litt i det meste laget. Vi dro til et hostel rett ved stranda. Detvar paa en maate paa en strand. Vi dro forst ut paa en baattur med rimelig store bolger, saa det var ikke helt etter min smak, men vi fikk tak i noen crayfish (aner ikke det norske navnet) som er et hummerlignende dyr. De spiste vi etterpaa til middag sammen med masse grillmat. Etter baatturen gikk vi en liten tur i en jungelaktig skog, men paa vei til denne skogen saa var jeg tydeligvis i veien for en bil som tutet noe voldsomt paa meg. Dette la jeg ikke merke til siden jeg bare gikk aa tenkte paa gaarsdagen og Matamata..Eheeeee.. Uansett saa var denne skogen superfin og vi endte opp ved en foss som vi badet i. Det var rimelig greit! Charlotte og jeg ble kjent med to andre (Serkan og Ben) fra England som vi dro til et annet sted aa badet videre med etterpaa. Vi fant ut at vann kan virke dypere enn det faktisk er og at det ikke lonner seg aa hoppe med rumpa forst da.. Ellers saa var det boblebad og grillings paa kvelden og stjernetitting og "dype" samtaler ved sjoen.

Dagen etter dro vi til et surfested (Gisborn). Paa vei dit saa ville bussjaaforen laere oss en maorisang. De er veldig stolte av historien sin, saa man blir proppa med info om kulturen deres. Noen synes det kan bli litt mye saa da han begynte med dette fikk han lite respons fra den bakerste raden i den latterlig varme og trange bussen vaar. Han ble enda latterligere fornaermet og nektet aa laere oss andre sangen og bare sluttet aa snakke til oss. Det var saa latterlig kleeeiiiiiiiiiiint ass! Jeg satte paa mp3-spilleren i stedet. Surfestedet var ganske saa bra. Badet paa en enorm strand som nesten var forlatt med unntak av noen surfere. Paa kvelden var det hangi (tradisjonell maorimat) og vinsmaking. Det var masse vin og faa folk og alt utviklet seg vel til aa bli en storre festlighet som endte paa stranda under nok en fantastisk stjernehimmel sammen med en ikke like fantastisk fyr som ikke helt ville ta hintet til tross for at jeg sa jeg hadde kjaerste. Han var nok en typisk fyr som brukte vinsmakingen til aa "bli kjent" med jenter. Haha! Teit ass. Var liksom litt "dyp" han. Masse tatoveringer og fete solbriller dagen etter. Jaja, jeg gikk da han begynte aa ta paa haaret mitt. Ooooo skal vi gaa en tur paa stranda, Line? Haha, jaaaaaaa! Det bar til sengs i 4tiden og vi saa ikke soloppgangen som planlagt. Det beste med hele stedet var vaerdens fineste kattunge (etter Nala)! Den var graa med lang pels og alle ble forelsket i den. Den gikk paa rundgang hele tiden. En engelsk gutt med navn Lee, en skikkelig bamse, elsket den katten. Det er saa festlig med store gutter som elsker kattunger, men den var jo ogsaa virkelig sot da. Haelledussen lissom!

Vi hadde en natt igjen i Rotorua for vi igjen dro til Taupo. Ben, Serkan og Charlotte hoppet i fallskjerm. Jeg droppet det. Jeg hadde ikke forsikring og jeg merket det kilte i fottene mine bare ved aa se paa filmen de hadde med seg etterpaa. Vi dro ut og spiste paa kvelden for vi havnet paa et DISKOTEK. Jeg haaaaaater diskotek, og jeg nektet aa danse. Jeg skulle til aa dra da de andre bestemte seg for at de ogsaa ville dra saa eh 30-45 min senere dro vi. Ben, Serkan, Charlotte og jeg endte opp med nattbad i den enorme innsjoen der i halv tretiden. Knall. Helt stille med unntak av noen ender som muligens ble litt snurt for forstyrrelsen, men det overlevde de nok!

Rotorua

Da har jeg ankommet Rotorua, som ligger saann ca midt paa nordoya. Her maa jeg vaere helt til fredag fordi Stray suger paa busstider. De hadde en buss som gikk til ostsiden av nordoya paa mandag og en paa fredag. Jeg kom hit i gaar, men det var for sent da. Egentlig saa skulle jeg til Hahei, et omraade med strender. Paa en av strendene er det varme kilder under, slik at du kan grave deg et eget badekar paa en maate. Hit kom vi ikke pga en droy regnvaersdag/natt som igjen forte til flom i oraadet. Denne natten tilbrakte jeg forovrig paa Ponsonby backpackers. Det ble to timer med sovn fordi de andre valgte aa ha fest paa kjokkenet (daarlig musikk, det er det generelt her) og utenfor. Mitt rom laa i mellom. Jeg gikk tom. ut for a be dem pelle seg vekk! Veldig fornoyd med meg selv etterpaa der altsaa. Jeg er vanligvis fryktelig pysete paa saant :-) Alle klaerne mine jeg hadde brukt til aa gaa ute med var sokk vaate. Det surklet tom i skoene mine, men vaeret var knall dagen etterpaa saa da var det ingen krise.

Nu vel....bussen kjorte altsaa ikke til Hahei, men dro i stedet for til Raglan og til et heeeeeeeeeeeeelt fantastisk hostel som laa midt i et jungelaktig omraade. Masse bregner og traer rett uten for soverommet. Ingen dekning paa mobil her og heller ingen gatelykter saa stjernehimmelen saa rimelig bra ut og det var generelt fint der. Ikke sovet saa godt paa veldig lenge heller. Vi satt bare ute og leste og slappet av helt til en fyr fikk oss med paa en baattur til halv pris. Det var ganske fint det, selv om jeg fint kunne blitt vaerende paa hostellet resten av kvelden. Charlotte, en fra Namibia som jeg skulle reise videre med, ble syk, saa jeg maatte ta bussen videre uten henne i tilfelle hun maatte vaere der noen dager (noe hun maatte). Jeg ville ikke utsette turen noe mer enn en dag ogsaa var det ingen buss dagen etter bla bla bla saa da dro jeg videre mot Maketu for aa henge med maorier. Paa vei hit saa stoppet vi ved Waitomo caves for aa vandre i grotter. Det var latterlig kult. Alle hadde paa seg vaatdrakter og hjelm med lys paa ogsaa bar det inn i grottene. Jeg valgte en "rafting"grotte. Det var det ikke, men heller en hyggelig flytetur paa en stor gummiring paa rad og rekke paa en underjordisk elv mens vi tittet paa all baesjen til insektene over oss (det viste seg at det var det som var det selvlysende). Skikkelig fint. Ganske saa magisk naar det ser ut som en stjernehimmel. Ellers saa svomte vi litt i elva og fikk beskjed om aa ikke skjaere oss, fordi det var aal i vannet og de satte pris paa blod. Det var en smule ekkelt, men det kom ingen. Vi maatte ogsaa presse oss gjennom trange sprekker og krabbe i blinde gjennom en tunnell. Det siste var for moro skyld, og det var det jo. Vi fikk sett masse stalktitter og stalakmitter. Fine greier.

Etter dette kjorte bussen videre til Maketu, som er et sted hvor det bor en del maorier. Vi bodde hos hovdingen tror jeg. Mye kleint vi maatte gjennom her for aa bli en del av hans "familie". Nesegnikking med alle og enhver. Hele bussen + en annen buss + maoriene som underholdet oss. Bomma selvfolgelig 1. gangen som var med hovdingen men saa gikk det. Merker at jeg foretrekker et solid haandtrykk fremfor dette her. Her var det ingen intimsone, gitt!. I tillegg maatte vi laere en dans med noen baller i en traad mens vi sang. Stilte med i et hjorne, saa det gikk greit. Mennene maatte stille opp i baris saa det var vel igrunnen kjipere for dem. Vi fikk tradisjonell hangimat som er mat grillet paa steiner under jorda (dette er forbudt i dag, saa de har funnet en alternativ maate som vissnok skal smake det samme). Godsaker. Jeg ble kjent med to finske jenter (Maria og Johanna, begge blonde selvfolgelig) ogsaa, noe jeg satte veldig pris paa. Det er litt stress altsaa, naar du ikke kjenner folk og maa lete deg frem. De fant meg, saa da var kvelden mye bedre. De fleste fra bussene dro ned til stranda sent paa kvelden. Det var da saa morkt at vi maatte bruke lommelykt ned dit. Min daarlige og billige mobil jeg kjopte her har faktisk lommelykt! Den ble flittig brukt her. Det ble tent baal med en royk som selvfolgelig foyk i min retning. Hehe, men jeg lurte den. Jeg bare flyttet meg, jeg :-) Flere av oss sov ute den natta, deriblant hun ene finske (Maria) og jeg. Det var veldig fint, litt kaldt og ikke saa mye sovn. Veldig fint da.

Planen vare egentlig aa dra videre til ostkysten neste dag, men siden det altsaa ikke gikk noen buss saa ble det Rotorua paa meg. Heldigvis saa skal de finske jentene vaere her til torsdag og Charlotte kommer paa torsdag saa da har jeg selskap paa ostkysten likevel. Rotorua er kjent for sin vulkanske aktivitet saa i dag saa dro vi til en maorilandsby og tittet paa masse vulkansk aktivitet, geysir og gjormebobling og masse rykende varmt vann. Ganske interessant, men rimelig varmt. Det er varmt her generelt i dag og med den vulkanske aktiviteten under beina saa ble det enda varmere. Landsbyen heter Whakarewarewa (den korte versjonen holder her). Her saa vi enda en forestilling med dans og sang men vi slapp unna deltakelse....men en del andre gjorde ikke det. Hehe. Det holdt med den ene gangen altsaa.

Jeg har ogsaa byttet hostel. Jeg bodde paa et som heter Base, men jeg liker ikke den kjeden saa naa er jeg paa et tilsynelatende mye hyggeligere et og billigere. Base er bare festing og hoy musikk hele tiden. Ingen saape paa badet og badene er saa daarlig rengjort at det luktet urin i dusjen. Jeg tviler paa at noen faktisk har tisset i dusjen, men det lukter saann naar det ikke vaskes godt nok. Flyttet til The funky green voyager i stedet. Jeg bodde paa rom med masse svensker og nordmenn. 2. gang jeg har truffet paa nordmenn og 1. gang svensker. Ikke saa mange av dem her altsaa. I morra blir det skogtur tror jeg og det skal ogsaa bli spa, siden Rotorua er kjent for alle gjormespaene og de varme kildene.

Bay of islands

Da er jeg egentlig klar til aa forlate Bay of Islands! En del har skjedd siden sist. Dagen etter jeg skrev siste var skikkelig fin. Jeg var stort sett alene hele tiden, men det var jeg forberedt paa saa det var bare kos. Jeg Tilbragte dagen paa museer. Jeg var paa det historiske museet til Auckland i noen timer forst, men hauger av maorigjenstander som minnet veldig om vikinggjenstandene vi har. Ellers var det mye fugler der (utstoppa), blant annet kanskje verdens soteste papegoye. Den var gronn og stor, den kan ikke fly og legger egg hvert 3. til 5. aar. Jeg tror jeg saa den paa en dokumentar en gang paa TV, den lagde stier i fjellene som de brukte og saant og saa er den oppe om natta. Saa sot! Kakapo heter den. Jeg saa ogsaa noen enrome fugler der, men de ble utrydedt av maoriene for leneg siden. Dritsvaere, tre medter hoye. Ellers var det ogsaa litt om 2.verdenskrig og om joder, neo som jo alltid er like forstyrrende aa se bilder fra.

Etter dette gikk jeg til The new gallery siden det gamle var under renovasjon. De skulle liksom ha de viktigste maleriene i det nye naa, men det var i saafall de viktigste New Zealandske kunstenerne som malte portertter av maoriene og ikke Pieter Brueghel d.y. som jeg forventet aa se utstilt. Ellers saa brukte jeg dagen paa aa titte i butikker, kjope en ny mobil (som skrudde seg av dagen etter men som en amerikaner fiksa ved aa ta ut batteriet og aa sette det inn igjen ....eheeeeeeee), og spise middag med en som heter Vicki som jeg hadde hatt kontakt med litt for jeg dro. Fant selvfolgelig ikke frem til stedet selv om jeg i utgangspunktet hadde god tid. De er ikke saa flinke med aa nummerere bygningene her, saa det kan plutseligt bli litt vanskelig aa finne frem, men det var hyggelig. Hun hadde med seg to venner fra Straybussen ogsaa. Hyggelige folk de ogsaa.

Dagen etter da jeg pakket de ssiet tingene mine, fant jeg ikke jakka mi eller den gonne rutete skjorten min som jeg er saa glad i. Trodde de var stjaalet, men saa viset det seg at hun ene trodde de hadde tilhort den ufyselige franske jenta som dro fra The brown kiwi (hun bare saa stygt paa deg naar du sa hei, veldig rar), saa hun hadde levert dem til resepsjonen som var stengt. Trodde en av dem som satt paa kjokkenet jobbet der saa jeg la ut om hva som hadde skjedd, men de var bare tyskere som spiset fokosten sin. Han ene hadde jeg snakket med kvelden for og han hadde egentlig reddet dagen min litt ved aa vaere hyggelig. Det siste inntrykket han fikk av meg var en oppgitt Line som travet ut for aa rekke bussen uten jakke og skjorte. Da jeg ringte han fyren i resepsjonen var han bare sur pga musikken paa bussen saa sean maate sende ham en mail og be ham om aa ikke kaste dem.

Bussturen gikk greit, bortsett fra at bussjaaforen (kallenavn:Mambo, med en forkjaerlighet for skandinavere generelt og spesielt kvinner. Hyggelig fyr som mente jeg burde bruke solfaktor 50, noe som sikkert stemmer) ville ha oss til aa leke litt bli kjent leker, noe ingen var spesielt interessert i. Vi stoppet paa forskjellige steder bla. ved et enormt tre paa 600 aar. Denne arten kan bli flere 1000 aar og det storste de har sett hadde en krets paa over 30 m, saa de er dritsvaere. Traer av denne dimensjonen er stort sett utryddet, og det kan vi nok en gang takke de gode gamel europeerne for som hugget alt ned og lage baater av dem osv. Mange stopp gjorde at vi brukte 6 timer eller noe i stedet for 4, men det var greit. Fikk sett en foss osv ogsaa.

Den forste personen jeg motte paa i Bay of islands var en norsk jente som heter Krisrtiane. Berganssekken min som avslorte meg. Veldig hyggelig saa jeg ble en dag lenger her for a henge med henne + at det har vaert veldig fint vaer her. Den forste hele dagen her ble brukt til aa dra enda lenger nordover. Det var fantastisk! Vi fikk sett utrolig mye. Bla. 90 mile beach (som ikke er det egentlig, men litt kortere). Fin strand, men ikke lov til aa bade pga strom. Unedr kjoreturen paa stranda saa bussjaaforen plutselig masse fisk som laa aa sperllet i kanten, saa vi stoppet og en paa bussen mente vi skulle ha en konkurranse om hvem som kunne kaste dem lengst ut igjen. Dette hortes litt kjipt ut forst, men det var faktisk en god ide. Det ble ingen konkurranse, og hadde det blitt det saa hadde jeg tapt! Den forste fisken jeg provde aa redde ble i realiteten bare kastet ratt opp ogsaa klasket den rett i vannkanten en meter lenger fram. Stakars, han fikk sikkert vondt ogsaa. Jeg gjorde det ikke med vilje da. Resten av fiskene jeg kastet ut igjen gikk det bedre med. De sprellet voldsomt, saa vi hadde sand overalt etterpaa. Det var vaert det da, selv om hendene luktet fisk etterpaa. Vi dro til sanddyner etterpa for aa surfe ned dem. Jeg var litt pysete saa brukte bena mye som bremser, men det var goy. Etterpaa saa vi atlanterhavet og det tasmanske hav motes ved et fyrtaarn og paa vei ned saa ble jeg stukket av et insekt. Dritvondt i 5 min saa forsvant det. Vet ikke helt om insekter liker meg helt her, eller om det er det motsatte siden de hele tiden oppsoker meg og prover aa vaere fysiske med meg :-| Vi fikk ogsaa muligheten til aa bade i rimelig store bolger! Det var knall! Slike bolger har vi jo i Norge ogsaa, men da er det jo storm og greier og gjerne minusgrader saa her var det bare aa bade naar abledningen bod seg. Litt skeptisk til disse bolgene forst, men saa ble det bra :-) Vi var ogsaa paa et bittelite museum (the Gumboot museum eller noe) hvos vi saa hvordan utgravningen av rav og slikt skjedde. Dette var stor forretning her og det finnes selvfolgelig bare litt igjen etter de tidligere europeerne eksporterte alt til utlanndet. Fikk sett en ravklump med en edderkopp i og en Jurassik parkflue i en annen ravklump. Veldig kult og veldig veldig gammelt. Han som viste oss rundt i parken som tilhorte museet minnet meg veldig om Uncle Rico fra Napoleon Dynamite, saa han likte jeg emd en gang. Tok bilde av ham og greier som jeg ikke faar lastet opp her, men her er den originale: http://www.rothcpa.com/misc/20080207-1.jpeg Haha! Kul ass! Hele turen tok tolv timer, og hele turen var knall. Ble ogsaa kjent med en jente fra Namibia av alle steder, hun skal kanksje bli med videre dit jeg skal. Vet ikke helt hvor det er da men.

Gaarsdaen brukte jeg med hun norske (Kristiane) og vi dro over med ferge til Russel, som var den forste hovedstaden til New Zealand. To gater og en fin strandlinje med masse maaker som sov rett ved siden av deg omtrent. Veldig hyggelig, men lite aa se saann generelt. Ellers saa syklet vi til et supermarked paa verdens vondeste sykkel for min del, men fin tur. Kristiane lo saa hun grein da jeg tok paa meg hjelmen og hadde solbriller paa. Det saa visst spesielt morsomt ut fra siden, Forsokte aa ta bilde, men det ble litt daarlig. Tok av meg solbrillene, jeg :-) Hjelmene var saa stygge at vi trygt kunne la dem henge paa styret da vi kjopte oss is ogsaa, saa de var jo i grunn parktiske saann sett.

Ellers saa er nesa mi rimelig fin igjen og jeg vil vaage aa sammenligne den med Fawks, foniksen til Dumbledore. Den var fin ogsa tok den fyr (sola) ogsaa ble den til aske (flass) ogsa gjenoppstod den som rimelig flott igjen. En fin sammenligning spor du meg. Apropos Dumbledore! Hun ene engelske, som jeg har delt rom med paa det fine hostellet kalt Saltwater Lodge med eget bad til 4 pers., var med i den forste Harry Potter filmen. Hun var en Hufflepuff og satt i den store hallen under festene. De hadde faktisk ekte lys hengende i taket, men saa datt de ned hele tiden saa de maatte gjore det med data. Hun fikk selvfolgelig masse kred av meg for dette.

Og bare saa dere vet det saa er jeg fullt klar over at det heter rod hud og ikke rodT hud, mem som dere ser saa er hud plassert i parentes osv. Ikke Jan Thomasspraak.

Sikkert masse skrivefeil her, men jeg rekker ikke lese gjennom. :-)

Rodt(hud) og graatt (vaer)

Jah, da er jeg kommet til Auckland. Kenner ingen og det er rimelig irriterende at jeg ikke vet hvor jeg finner vaare unike tre bokstaver paa tastaturet! Den nest siste er her en "o"! Maa si det er en smule kjipt aa ikke kjenne noen her og jeg fikk nettopp vite at hun jeg skulle mote (Vicki) i morra, ikke kom seg av gaarde med bussen saa da maa jeg henge her alene en hel dag til kanskje. Det skal dog sies at jeg bare har vaert her i rundt tre timer, saa det er egentlig for tidlig aa klage! Faar benytte tiden min paa aa gaa paa museer osv.

Flyturen gikk bra, den var sabla lang, men hadde to seter for meg selv i det ene flyet. Jeg hadde en kinesisk dame like ved som hadde er lydnivaa paa stemmen sin som er var det droyeste jeg har hort for, men det ble det heldigvis slutt paa da flyet letytet og hu maatte skru av mob sin! Maten var grei bla blabla og jeg fant ut at Zack Efron er en helt grei skuespiller. Jeg rakk saa vidt aa strekke paa beina i Hong KOng for det bar videre til Auckland. Av en eller annen grunn saa har jeg blitt grundig sjekket baade i London og Auckland. Jeg tror de tom. de tok en narkotest av den flotte Bjorn Borgsekken min! Paa Auckland flyplass saa var det masse sporsmaal om hvor jeg skulle og hvem jeg skulle bo hos og hva han het og hvor han bodde og om han ventet paa meg utenfor. Jeg er jo aldri forberedt paa slikt saa det eneste jeg visste var fornavnet hans (Neville) og at han var en venn av Seans familie og at han hadde en lapp med navnet mitt paa. Det gikk. Saa ble det litt surmuling fra en av kontrollfolka og saa bar det ut 1 1/2 time etter landing.

Neville, en avslappa fyr i 50-aara stod blid og klar til aa hente meg ogsaa dro vi direkte til ham i naereten av Waharau regional park. Vaeret var knall saa vi hoppet i havet omtrent med en gang vi kom frem. Dette skulle jeg jo selvfolgelig ikke ha gjort siden jeg ikke hadde noe saerlig med solkrem paa meg, saa da er det bare aa gjette hva som skjedde... Veldig fin badetur...ikke fullt saa fint ansikt eller hender, skuldre og rygg. Jeg foler jeg ser litt ut som en saan polfarer som har brukt solbriller og som er veldig solbrent paa nesa. Den har naa begynt aa flasse av, noe som fikk meg til aa trekke likhetstrekk med vaar alles kjaere Michael Jackson da han i sin tid begynte aa miste deler av nesa. Detaljerte bilder av dette fantes i Se&Hor (hehe, stygt ord). Jeg har masse saanne rosa flekker og det kan like gjaerne se ut som om jeg har en hudsykdom. Det gaar vel over! Uansett, moren til Neville kom innom ogsaa med kanskje vaerdens gladeste hund. Veldig sot dame og vi plukket frukt fra hagen med henne noen dager senere. Paa kvelden saa vi paa fullmaanen og siden det ikke finnes gatelykter i omraadet saa var alt veldig tydelig. Jeg fikk ogsaa med meg et stjerneskudd. En knall aften mao. I tillegg har de en fugl her som heter Tui og naar den plyster saa er det akkurat det det hores ut som, plystring. Jeg trodde fleer ganger at der var Neville som plystret men det var det altsaa ikke. Neville har ogsaa en katt, Mez. Veldig hyggelig katt. Masse kosing og selskap. Liker!

Jeg bodde i min egen hytte, noe som var veldig greit selv om jeg var litt redd. Det var masse masse edderkopper som hang rundt i hele hytta, men hadde myggnetting saa da ver det greit. De var uansett greie. Jeg fikk ogsaa besok av et knallgront pinnedyr som jeg knipset bilde av for jeg tok ham/henne ut. Den var litt vanskelig for den liksom klorte seg til posen. Dette er tydeligvis et dyr folk liker, ettersom hun ene jeg deler rom med valgte aa plassere et slikt et i ansiktet sitt. Jeg deler ikke helt den samme fascinasjonen. Jeg fikk ogsaa en tjukkas av en gresshoppe paa meg da jeg var paa do. Den fikk jeg ristet av foten min og den krabbet selvfolgelig under et eller annet, saa den maatte jeg dele rom med. Det var ingen gresshoppe i folge Neville, men et fredet insekt saa da fikk jeg sett noe unikt og delt fysisk kontakt med det :-) mmmmmmmm.. Naa hores det kanksje ut som om det var disse insektene som skremte meg mest, men det var det altsaa ikke. Det som skremte meg mest var, etter at Neville hadde fortalt om dem, PUNGROTTA! Hahah. Det er ikke selve pungrotta, men lydene de vistnok lager. En kunne vel tenkt seg at de kanskje lagde sote pipelyder eller noe i den duren men neeeeeeeeeei da, de lager saanne her lyder "chchchchchchh". Skjonner? Saann lyd du horer fra den sugetingen tannlegen bruker i munnen din. HVOR ekkelt hadde ikke det vaert aa plutselig midt paa natta hore en saann lyd?! Neville hadde ogsaa opplevd aa faa en saann paa senga si mens han sov i hytta, ogsaa hadde pungrotta blitt saa redd at den hadde klatret opp mot taket ved utgangen ogsaa skoyt han pungdyret. Det siste ar litt trist da. Stakar pungdyret...han var jo bare saa redd! Pungdyr er forovrig et skadedyr som ikke tilhorer den naturlige faunaen paa New Zealand saa det var vel derfor han skjot det, det og at han jaktet paa dem som jobb. Men den lyden altsaa. Aesj! Det hullet den pungrotta kom inn gjennom var heldigvis tettet da jeg sov der.

De to andre dagene bod paa regnvaer i store mengder og en rest fra en tropisk syklon, saa det har vaert rimelig vaatt her og mye vind (varm i det minste). Vaaknet til at den lille elva/bekken ved siden av huset til Neville var dobbelt saa stor som dagen for. Han bor forresten rett ved sjoen saa det har vaert veldig idyllisk hvis man ser bort fra alt regnvaeret. Vi har reist rundt ved The Coromandel, et omraade med masse strender overalt. Flere av dem for farlige til aa svomme i, men pene aa se paa. Fikk ogsaa med meg et naturreservat med masse fugler, blant annet en fredet en ogsaa masse fine traer.

Naa ser jeg frem til aa dra videre til Bay of Islands med Stray saa jeg kanskje kommer i kontakt med folk. Maa si jeg savner litt aa ha Kirsti her, men det gaar vel over snart naar jeg kommer meg av gaarde blant folk! :-)

Klemzy.