Kaikoura, Wllington og Auckland.

Da er jeg tilbake i Auckland igjen. JEG er tilbake altsaa, for Charlotte dro i dag. Det er faktisk ganske kjedelig aa vaere alene igjen etter aa ha hatt selskap i mer eller mindre 24 t i dognet (noe som selvfolgelig der og da kan vaere ganske slitsomt). Jeg drar uansett til Bay og islands i morra igjen saa det skal da gaa bra.

Kaikoura var ganske bra. Herberget vi bodde paa var helt greit. Vi hadde kanskje ikke vaert skuffa hvis vi ikke hadde lest om dette tilsynelatende fantastiske stedet med "superentusiastiske eiere". De var da ikke entusisatiske i det hele tatt! Boka sa at de tok oss med ut paa en solnedgangsbusstur. Det gjorde de ikke da. Man folte seg mer eller mindre i veien hele tiden, spesielt av den anstrengt hyggelige dama som var hoygravid. Sikkert hormoner osv, men da hadde det kanskje vaert greit med ekstra hjelp? I tillegg saa hadde vi vaerdens rareste tysker paa rommet vaart som var meget misfornoyd med oss. Huffameg som vi rotet! Dette er den forste samtalen vi hadde: Line "aa det er saa vanskelig aa staa opp naar senga er saa god" *smil smil* Tyskejenta: "Ja, kan du flytte den stolen der tror du?" Skikkelig sjarmerende eller charming som Jan Thomas ville sagt.. Etter jeg flyttet stolen gikk jeg ut og Charlotte forsokte aa hilse paa henne, men hennes svar var da "Aah dere er virkelig noen kaosdronninger, er dere ikke? Kan du be hun andre om aa flytte sekken sin til den andre siden av senga si, for jeg faar ikke noe plass her?" Hahah! Flyttet sekken min etter litt grimming ogsaa satte jeg stolen tilbake og ignorerte henne resten av tiden, med unntak av den siste morgenen da hun plutselig var smorblid. Man kunne kanskje tenkt at dette var fordi vi skulle dra, men hun skulle dra selv. Hun hadde ogsaa klaget paa oss til noen andre tyske jenter vi var venn med. Det var jo saa rotete at hun ikke en gang kunne naa vinduet! Hallo?! Krabb opp paa senga da vel og aapne det der! I tillegg saa anstrengte hun seg veldig med aa holde alt plettfritt saa sekken hennes saa uaapnet ut hele tiden. Saa rar! Vi hadde kanskje litt for mange poser liggende der, men man skal da ikke henge paa det rommet uansett? Bortsett fra dette saa var Kaikoura bra.

Delfinsvommingen var knall. Vi var litt usikre paa om det ville bli noe av pga tsunamivarsel etter jordskjelvet i Japan, men det motte opp halv seks i morket og det var lurt siden det var delfintur og ingen tsunami. Vi saa over 100 delfiner og de svomte runt oss overalt naar vi snorklet. Vi maatte lage idiotiske lyder for at de skulle komme, men det var vaerdt det. Saa sote og nysgjerrige! Vi fikk ikke ta paa dem for de var ville og i folge Charlotte saa skal de vissnok ha veldig omfintlig hud saa det var best aa la de vaere. Resten av denne dagen brukte vi til aa sove og ikke gjore saa mye.

Vi gikk oss ogsaa en lang tur langs kysten. Den skulle vel vare i 2 timer....vi brukte 6! Tror den boka tok litt feil der altsaa. Paa vei til spiste vi fersk fisk og drakk ingefaerol rett ved veien. Saa koselig! Ingefaerol har blitt min favoritt her, saa det blir litt kjipt aa komme hjem til den kjipe sorten hjemme. Ikke har jeg plass i sekken min heller. Jaja, faar drikke en hver dag mens jeg er her! Etter maaltidet gikk vi videre og plutselig ble vi vaate da noen kastet en vannballong paa oss fra en bil. Jeg viste hu ene kjaerringa fingern mens Charlotte fortsatt provde aa forstaa hvorfor hun plutselig var vaat paa den ene skoen. Kjaerringa klikka og skrek til oss, saa snudde de og jeg viste dem fingeren igjen og hun bannet litt til etter oss. Stakar. Hun der hadde det ikke greit tror jeg. Tror neppe hun hadde foreldre som var glad i henne. Hun saa ihvertfall ut som en slik en. Vi motte paa to andre som fikk samme behandling. Han ene fik brus paa seg, saa vi var vel heldige (haaper virkelig det bare var vann!). Turen rundt kysten var knall. Vi saa blaae pingviner! De satt inne i en liten hule. Tjukke og trivelige. Den ene satt med rumpa til og sov. Vi tolket det som det og ikke ren forakt for oss som kom forbi og knipset febrilsk med kameraene. Den andre satt bare og dormet. Saa sot! Vi fikk ogsaa sett sel paa kloss hold. Litt for naert spor du meg. Det var plutselig flo saa de ti meterne vi skulle holde mellom oss og selene ble noen ganger til under to meter. Det satte selene liten pris paa og heller ikke vi egentlig. De hveste osv. I tillegg har de en knall kamuflasje saa plutselig skvatt man til naar du horte et brol rett ved siden av deg. Vi motte en svenske paa veien saa endte med aa gaa med ham. I tillegg motte vi en gammel mann med ei gaas. De var venner. Jeg tenkte aa hilse paa gaasa, men hun var ikke interessert gitt. Han var interessert i en prat da, saa det var hyggelig. Fortalte livshistoria si. Den var litt droy. Han mista kona si for 20 aar siden i en gasslekasje i en campingvogn. Hun vaaknet aldri igjen, mens han overlevde. Triste saker. Han var 92 aar naa og fisket fortsatt og vant en svommekonkurranse for 5 aar siden, saa han var i rimelig god form med ei gaas som ledsager. Ikke vaerst! Det var morkt da vi endelig kom frem. Det tok litt tid da vi stoppet opp for aa klappe katter og motte en fra bussen som vi endte opp med aa diskutere Harry Potter med. Etter dette spiste vi middag med svensken for vi dro hjem.

Etter Kaikoura dro vi til Wellington. Vi hadde skaffet oss en seng paa det billigste stedet i Wllington, saa vi var en anelse skeptiske (15 $ i motsetning til 25-28$ som vi vanligvis betaler). Det trengte vi ikke vaere, for det var helt ok og rene senger. I tillegg ble to engelskmenn fra bussen, Peter og Sam, med paa aa vaere der, saa alt var egentlig bare hyggelig. Vi gikk ut for aa spise paa kvelden paa et sted som het Flying burritobrothers eller noe saant. Vi forsokte aa spise der sist vi vra der ogsaa men da fortalte den smaasure kelneren at de var stengt for det var "tross alt sondag" og da kunne man ikke forvente at de skulle ha aapen restaurant halv ni. Den samme idioten tok i mot oss paa samme vis denne gangen, noe som gjorde at jeg seriost hadde lyst til aa fike til ham. Vi kom inn og han ser sporrende paa oss slik at jeg ble usikker og stotret frem at vi var fire personer for Charlotte tok over og fullforte setningen og avsluttet med "Please". Saa sa han "Aha! That's the key word". Helt utrolig latterlig at vaerdens frekkeste og utiltalende kelner skulle laere meg om hoflighet, naar han ikke en gang greide aa ta i mot oss paa skikkelig vis. Det er faktisk ganske mange slike folk her i servicebransjen og det rare er at folk herifra liker aa se paa seg selv som avslappede, varme og imotekommende mennesker. De jobber i saafall ikke med tursime, butikker eller busskjoring.. Jaja, maten var ihvertfall god. Neste dag brukte vi paa aa bare gaa rundt i Wellington. Vi skulle egentlig gaa paa museum, men det var stengt....igjen. Vi rakk det ikke sist heller. Paa kvelden gikk vi paa kino. Embassy het kinoen og den var skikkelig fin! Det var et gammelt teater med kanskje de fienste toalettene jeg har sett i et offentlig bygg. Tok selvfolgelig bilder. Folk gaar dit bare for aa se paa toalettene fordi de er saa spesielle. I tillegg saa var stolene store med masse plass. Kanskje den kuleste kinosalen jeg har sett, og jeg vet de brukte den som premierested for Atter en konge da de hadde en enorm folkefest i Werllington. Vi saa True Grit. En grei film, og den hadde kanskje vaert veldig bra hvis vi hadde skjont hva de sa. Den var ikke tekstet saa westernengelsk ble litt i de vanskeligste laget for alle sammen, inkludert de fra England. Resten av kvelden ble brukt til aa spille Idiot. Knall.

Turen opp til Auckland igjen gikk fint. 10 timer paa buss ble slaatt ihjel med Idiot og gjett hvem jeg er- leken hvor vi fikk en lapp utdelt med et navn som skulle festet til panna og deretter gjettes frem til gjennom masse spm. Finfin underholdning.

Jeg bor naa paa et skikkelig fint herberge i Ponsonby kalt Verandahs. En gammel villa med store rom og utsikt til en park og byen. Skal bli her til i morra som tidligere nevnt. Vi har brukt dagene til aa henge i byen og dra ut til en av oyene kalt Waiheke. Sam var fortsatt med oss etter at Peter hoppet av i National Park. St. Patricks day ble feiret med brask og bram her og siden Charlotte jobbet paa en av barene her, fikk vi en hel masse ting gratis. En av disse tingene var en tur inn i isbaren. -5 der inne, saa det holdt med et kvarter. Det kom ogsaa fire teletubbies og tafset paa oss. Charlotte kjente en av dem, men resten var ukjente. De hadde heller ingen grunn til aa ta paa seg kostymene, saa det var vel i grunnen litt spesielt, men jeg lo masse. Waiheke var knall. Vi fikk endelig tid til litt strandliv og svomming saa vi koste oss skikkelig. Da vi var paa vei opp til sentrum av oya startet det aa regne, saa vi hadde flaks der. Skikkelig fin oy. Jeg stresset opp til Ponsonby igjen for aa mote hun norske jeg motte i begynnelsen i Bay of islands for aa si ha det. Hun skulle egentlig vaere her lenger, men ombestemte seg. Smaakjipt det ogsaa, men jeg skal da greie meg paa egen haand! Kino igjen etter dette, for det var siste kvelden for Charlotte skulle dra. Var siste kvelden med Sam ogsaa. Maatte altsa si farvel til tre mennesker paa en kveld! Litt trist da Charlotte dro, men hun skal komme paa besok i august. Hyggelig!