Queenstown og Fiordland

Naa har jeg ankommet et rart sted kalt Invercargill. Vi skulle egentlig ta ferja til Stewart Island i dag, men pga daarlig vaer i natt og i dag tidlig, ble ferjen innstilt. Ting vi har sett hittil paa ca 5 timer: En gutt som kalte en annen gutt ei hore for saa aa yppe til slaasskamp, skiftende vaer fra sol til stormende vind og regn og en hel haug med mennesker med hockeysveis! Det er tingen i denne byen. Vi ble tom. advart om dette for vi gikk av bussen i dag. "Alle" har det. Kvinner ogsaa, selv om vi bare har sett en dame med det... Han gutten som yppet til slaasskamp hadde en riktig saa snasen en, med kort kort haar foran og en litt lenger pistrete sveis bak. Flotte saker. Det er heller ikke en spesielt god stemning her. Mye slitne og overvektige folk og faa som ser fornoyde ut, saa det skal bli greit aa dra til Stewart Island i morra for to netter for Dunedin der vi skal bo paa Hogwarts. Hihi!

Queenstown var knall. Skikkelig fin liten by omringet av hoye fjell og en enorm innsjo med krystalklart vann. Vi gjorde egentlig ikke saa mye her. En del sitting ved innsjoen en dag med en bok. Bare fint. Vi inntok den beromte Fergburgeren som fortjener aa vaere beromt. En enorm burger som holdt deg mett i timesvis og som var skikkelig god. Charlotte dro for aa "huske" i strikk. Jeg hoppet over det da dette er en huske der du forst faller 30 m rett ned for saa aa svinge over 100 meter bortover i en latterlig hoy fart. Svingingen ville vaert greit nok, men dette var over 100 m over bakken saa kjente det kriblet ubehagelig i fottene mine bare ved aa tenke paa det. Jeg valgte heller aa gaa rundt med en annen (Lianne, England) og titte i butikker osv. Vi brukte generelt en del tid paa butikker i Queenstown og jeg fikk levert inn kameraet mitt for aa se om det var mulig aa redde bildene mine. Jeg fikk igjen mange av dem og i begynnelsen trodde jeg at jeg hadde omtrent alle bildene, men i ettertid har jeg kommet paa flere ting som jeg ikke lenger har bilder av og som heller ingen andre har heller. Vi saa ogsaa Ringenes herre 2 og 3 (eeeeeh) paa herberget vi bodde paa. De hadde hjemmekinoanlegg saa det var ganske saa perfekt. En annen ting som ogsaa var skikkelig bra var at ingen snorket paa rommet vaart saa vi sov stort sett godt hele tiden med unntak av den siste natta. Jeg visste det kom til aa bli snorking da en middeladrende mann kom slentrende inn utpaa dagen. Det er ikke for aa diskriminere naar jeg sier dette, men menn fra 50+ har en tendens til aa snorke atsaa! Han her holdt paa absolutt hele natta. Heldigvis var dette siste natta der saa da var det bare aa sove paa bussen. Vi var i Queenstown da jorskjelvet skjedde i Christchurch, men vi var paa en fjelltopp etter aa ha tatt gondolbanen opp dit, saa vi merket ikke noe til skjelvet. Folk som var paa bakkenivaa merket det enkelte steder, saa det var rimelig sterkt.

Videre fra Queenstown dro vi til Milford Sound paa en liten baattur paa fjorden. Det regnet selvfolgelig paa denne turen, men det var skikkeig fint allikevel. Masse taake rundt fjellene saa alt saa veldig trollskt og vakkert ut. Tok MASSE bilder her...sannsynligvis av samme fjell ca.10 ganger men..Vi dro til et sted som heter Gunn's camp etterpaa for aa sove i noen "historiske" hytter som gullgravere/gruvearbeider eller noe slikt bodde i tidligere. De reklamerte stort for dette med museum og greier (gikk ikke dit). Det laa midt i odemarka og hyttene var litt slitne siden de var fra 30-talet eller noe, men omraadet var skikkelig fint. De fleste klaget over stedet, men Charlotte og jeg fant ut at vi egentig likte det ganske godt pga skogen rundt som var latterlig fin. Hytta laa rett ved en elv saa man kunne ligge aa hore paa den naar man a seg osv og vi hadde en vedovn inne saa det var ikke saa vaerst i det hele tatt.

Vi stod opp saann 5 morgen etter for aa ta bussen videre til Te Anau. Her ble vi vaerende i 5 dager faktisk fordi bussen i utgangspunktet var full. Det angret vi ikke paa. Vi bodde paa et sted kalt Rosie's backpacker. Rosie het atsaa dama som drev det med mannen sin, og de delte hjemmet sitt med alle de reisende og vi folte oss som hjemme med en god seng og en katt (som stort sett var avvisende bortsett fra naar den var sulten eller det ikke var noen andre der...kjiping ass). Vi koste oss stort sett hele tiden. De forste dagene brukte vi paa aa se oss runt i sentrum av Te Anau og titte paa fugler i et lite rehabiliteringsreservat. Den tredje dagen brukte vi paa aa gaa en liten del av The Kepler track. Vi tok baattaxi over den enorme speilblanke innsjoen tidig paa morgenen, noe vi betalte 25 $ for. Det tok under ti min saa det var dyrt, men vaerdt det, for aa gaa rundt til samme strand tar 3 timer. Turen er stort sett inne i en helt utrolig fantastisk skog. Man skjonner ikke hvor vakker den skogen er for man selv er der. Hele skogen er dekket av bregner og rode boketraer, med bittesmaa gronne blader. Mange av traerne er mosekledde og det er helt stille bortsett fra en og annen fugl. Tror dette er noe av det fineste jeg har opplevd paa hele denne turen faktisk. Del en av turen var mer eller mindre kun oppover til tregrensa og opp til en liten fjelltopp med iskald vind og utsikt. Vi fikk hore at det var saa fryktelig langt til naermeste hytte og at det ville vaere slitsomt med en dagstur til den hytta, men da vi kom til fjellturen saa stod det at det var 45 min. til den....jaja, vi hadde uansett ikke sovepose. Det er forovrig ganske teit. De tar 50$ for aa sove paa den hytta ogsaa har de ikke en gang dyne og pute der. Det finner man jo tom paa Fanaraaken 1063 m over havet! Uansett saa snudde vi og gikk nedover samme sti helt til kneet mitt igjen ble lite samarbeidsvillig. Da vi kom ned til strandkanten igjen saa skulle vi egentlig ta en pause, men her var det sandfluer overalt. Vepsene har altsaa sitt eldorado i Abel Tasman, mens sandfluene har sitt i Te Anau. Kvalme insekter ass. Vi motte paa en fyr fra Sveits paa stien som senere tok oss igjen og tok folge med oss. Han gikk i flipp flopper hele turen nedover han. Festlig naar alle andre kler seg supersportslig. Litt som i Norge naar du gaar paa ski og man moter alle disse menneskene som har brukt altfor mye penegr paa Bjorn Daehli-klaer.. Stien var stort sett inni bokeskogen og jeg vil paastaa at jeg her ble en sterk konkurrent for de japanske turistene naar det gjelder aa ta bilder. Nok en gang, man maa vaere der for aa skjonne hvor fint og eventyrlig dette var og etter jeg tittet paa bildene dagen etter saa ville jeg bare tilbake.

Dagen etter hadde vi egentlig ingen planer men vi endte opp med aa RI PAA HEST! Jeg har aldri gjort dette og jeg maa si jeg var rimeig skeptisk og nervos da vi kom til stedet. Jeg fikk en hest som skulle vaere perfekt for nybegynnere. Dette viste seg aa vaere feil. Den hesten jeg fikk viste seg aa vaere en dust. Han skjonte at jeg var skeptisk saa han bestemte seg for aa vaere vanskelig. Det eneste han ville var aa spise gress....hele tida. Han rykket til i grimen hele tiden saa jeg falt fremover og hendene mine gjorde etterhvert veldig vondt saa jeg var i ferd med aa gi opp og heller gaa siden landskapet var saa fint og jeg folte jeg gikk glipp av det. Jeg slapp dette da Charlotte og hun ene lederen foreslo at vi kunne bytte hest. Jeg fikk Charlottes hest som var svart og mindre og som jeg likte allerede da jeg saa ham forste gang. Han var en snill hest, han. Da Charlotte satte seg paa den teite hesten saa trampet han i bakken med den ene hoven sin. Han var rett og slett barnslig den hesten, enda han var eldst. Han var 26 aar saa han var en skikkelig gaemlis. Den snille og taalmodige hesten jeg fikk var bare 23. Haha. Turen varte i 3 timer og den var vaert slitet. Vi red gjennom dyrket lanskap med blaa fjell i bakgrunnen og selvfolgelig masse sauer. Det eneste jeg etterhvert fant ut var at min hest likte aa trave litt naa og da, saa plutselig kunne han sette i gang med aa smaalope, men det gikk fint aa stoppe ham. Han var altsaa ikke en hest de vanligvis ga til nybegynnere, men han var mye bedre enn den andre altsaa. Jeg datt selvfolgelig helt til slutt da foten min satte seg fast i den greia du har fottende dine i, men men, man kan jo ikke alltid vaere elegant heller. Vi saa forovrig en dod sau ogsaa, og det minner meg paa at jeg glemte aa fortele en liten detalj fra Blue duck lodge. De hadde et lam der som var totat angrepet av fuelarver. Det var helt grusomt! Den hadde et saar paa foten sin og de hadde gravd seg inn der og naar bonden helte et middel paa hele lammet saa piplet det (seriost, det piplet) ut larver fra ulla. Det var sikkert 1000 larver og han vill sikkert ha avlivet den hvis ikke vi hadde vaert der, men han ga den en sjanse. Han sa den hadde 50% sjanse paa aa overleve, saa haaper den gjorde det.

Vi skulle egentlig ut aa se paa en kul film om universet, der de viste filmen i taket i et telt den siste kvelden. Det ble avlyst, saa det var kjipt, for dette var en av grunnene til at vi bestemte oss for aa bli saa mange dager som vi ble. Vi endte opp paa kino for andre gang den dagen i stedet. Tidligere paa dagen saa vi en film om Fiordland med masse natur som var veldig fin og paa kvelden saa vi The tourist. Hyggelig det altsaa, men enda hyggeligere var reatuanten/puben vi dro paa for og etter. Den het Redcliffe og under innspillingen av Ringenes herre, hang skuespillerene her. Jeg vet det er mye om denne trilogien her, men de hadde jo saann 100 filminnspillingssteder i dette landet saa det er vanskelig aa unngaa stedene, noe vi selvfolgelig ikke prover paa heller da. Skikkelig hyggelig pub altsaa.

Ellers saa har jeg utsatt hjemreisen med to uker. Det liker jeg veldig godt!